hits

oktober 2014

Mens vi venter på Scheel-utvalget

 

Regjeringen la i går frem sitt første egne budsjett. Budsjettet inneholder ikke de store endrinegne som mange kanskje hadde håpet på. En av årsakene til dette kan være at regjeringen venter på resultatet av Scheel-utvalgets arbeid. Scheel-utvalget er nedsatt for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen på området. Utvlagets innstillinger vil ha betydning også for personbeskatningen. Det er viktig at det ikke er for store forskjeller på beskatningen av lønnsinntkter og virksomhetsinntekter. 

Budsjettet inneholder få endringer på personbeskatningsområdet. Ser en bort fra de vanlige justeringer av toppskattegrenser, samt en senkning av trygdeavgiften fra 8,2 % til 8,1 %, kan følgende nyheter nevnes:

? Fjerningen av skatteklasse 2 for ektefeller den endringen med størst betydning for folk flest. Denne endringen vil ramme ca 70 000 personer og medføre en skattskjerpelse på maksimalt kr 6 300.
? På formuesskatteområdet senkes skattesatsen fra 1 % til 0,75 % samtidig som bunnfradraget økes fra 1 million til 1,2 millioner.. 
? Den skattemessige fordelen av lån fra arbeidsgiver blir redusert all den tid arbeidsgiver må legge en høyere rente til grunn.

Endringen i formuesskatten har en kostnad på ca 4 milliarder. En kan undres at regjeringen velger å gjøre dette før Scheel-utvalget har lagt frem sin innstilling. Det er forventet at utvalget anbefaler skattesenkninger, og for å gjennomføre dette vil regjeringen trenge handlingsrom. Noe av dette handlingsrommet er nå borte. På den annen side må forslaget sies å være som forventet av en en regjering som ønsker formuesskatten til livs. Ved å endre skatteraten tilfaller den største skattelettelsen på dette området de med størst formue. Alternativt kunne regjeringen ha øket bunnfradraget mer enn det som foreslås. Før valget i fjor var det snakk om å heve bunnfradraget betraktelig, kanskje helt til 20 millioner kroner. En slik løsning ville ha gitt de med ?lavest? formue den største skatteletten.

Endring av skatteklasse 2 rammer de ektepar hvor den ene ikke har inntekt eller ha lav inntekt. Regjeringen fremhever at det som oftest er kvinnen, og da gjerne kvinner med innvandringsbakgrunn, som har lav eller liten inntekt. Forslaget er blant annet begrunnet med likestillings- og integreringshensyn, skatteordninger skal ikke virke som en bremsekloss for å komme seg i arbeid.

Utover dette følger regjeringen opp den varslede omstrukturering av klagenemndsordningen for skattesaker. Det skal opprettes en landsdekkende klagenemnd, med underavdelinger, som fatter vedtak i klagesaker. Nemnden skal få et eget sekretariat som forbereder saker. Dette betyr et nytt system hvor klagebehandlingen frigjøres fra skatteetaten. I prinsippet er dette en god tanke som er egnet til å styrke rettssikkerheten for skattyter. Imidlertid skal en være klar over at dette prinsippet for så vidt også gjelder for dagens klagebehandlingsregime, samt at det er andre trekk ved ordningen som  vil kunne trekke i motsatt retning.

Videre varsles det en gjennomgang av reglene om beskatning av naturalytelser, det vil si ytelser fra arbeidsgiver som består i annet enn kontanter. Dette skal regjeringen ha honnør for. Regelverket på dette området er komplekst, detaljert og preget av mange forskjellig unntak. Dagens regelverk er således lite tilgjengelig for folk flest. Det er også i tråd med regjeringens ambisjoner om forenkling at det ryddes opp i dette regelverket. Det varsles i budsjettet at det vil kunne skje endringer fra og med 1. januar 2016.

Det er også viktig å huske at det fremlagte budsjettet kun er et forslag. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og vil nok måtte regne med harde forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti for å skaffe et flertall for 2015-budsjettet. Så mens vi venter på at Scheel-utvalget skal komme med sin innstiling 2. desember 2014, har vi i det minste en høst spekket med budsjettforhandlinger foran oss