hits

januar 2014

Skattelister - konge for en kveld

Tradisjoner skal en holde på, det er jo slik de er blitt tradisjoner. En av tradisjonene i min familie er den årlige turen til Geilo. Denne finner som oftest sted tredje helgen i januar. Her møtes en stor vennegjeng, og med barn er vi vel en 50-60 stykker. Årets peisunderholdning for de voksne var høytlesing fra skattelistene.

En kan vel mene hva en vil om et slikt tema blant voksne mennesker en fredagskveld på Geilo, men en slik for form for utleverende underholdning passer godt inn i dagens medievirkelighet. Kanskje neste realityserie kan være ?Kjendiser leser høyst fra skattelistene? eller ?4-stjernes skattelister??

Uansett, jeg kom godt ut av opplesningen, og flere syntes at det var rart at min arbeidsgiver virkelig betalte så god lønn. Og her er vi ved ett sentralt poeng i debatten om skattelister. Skattelistene inneholder opplysninger om netto inntekt, altså all inntekt en har hatt det aktuelle inntektsåret med fradrag. Listene kan derfor ikke benyttes som et oppslagsverk over lønninger for den enkelte person.

Oppslag i skattelister er populært, det er flere enn min kamerat som har dette som hobby. Tall innhentet fra Skattedirektoratet viser at i 2012 gjennomførte 762 794 brukere litt i underkant av 15 millioner søk i skattelisten for personlige skattytere. I 2013 gjennomførte 920 896 brukere litt over 17 millioner søk i listen

Hittil har den som søker i skattelistene kunne gjøre dette anonymt. Finansdepartementet har i høringsnotat av 24. januar 2014 foreslått at dette endres. For å begrense søkene i skattelistene og bedre personvernet foreslås det at skattyter skal kunne se hvem som har søkt på han eller henne i skattelistene. Høringsfristen utløper 21. mars 2014 og det tas sikte på å vedta nye regler som vil gjelde for søk i skattelisten fra og med høsten 2014. 

Departementet foreslår at opplysninger som skal tilgjengeliggjøres om søkeren er navn, fødselsår, postnummer, poststed samt dato og klokkeslett for når søket ble gjennomført. Opplysningene vil ligge ute i et år, tilsvarende den tiden skattelistene er offentliggjort. Med et slikt ?ris bak speilet? antar departementet at færre vil søke i listene.

Det er for øvrig verdt å merke seg at regjeringen er for offentlige skattelister og at det ikke foreslås at ordningen som sådan opphører.

Ordningen med offentlige skattelister er et særnorsk fenomen. I mitt virke som advokat bistår jeg mange utlendinger som kommer til Norge. De blir mildt sagt overrasket når vi informerer dem om at opplysninger om inntekt og formue er offentlige opplysninger. Når det gjelder de utlendingene jeg har snakket med fremstår denne ordningen som merkelig. Inntektsopplysninger blir i de fleste andre land ansett som private opplysninger som ingen andre har noe med.

Det er klart at en slik ordning er som er foreslått av regjeringen er unødvendig når en bedriver høytlesing fra skattelistene om de som er til stede. Dette tilhører nok imidlertid sjeldenhetene. Og for ordens skyld, jeg er fornøyd med den lønnen jeg har, men den er dessverre ikke av den størrelsesorden som fremkom en januarkveld på Geilo. 
 

 

Regjeringen skjerper beskatningen av mobiltelefoni

Fra første januar i år gjelder nye regler for fordelsbeskatning av arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon. Regelendringen er ment som en forenkling og medfører endringer i beregningen av den skattepliktige fordelen. Endringene medfører en skatteskjerpelse for alle hvor arbeidsgiver kun dekker mobiltelefoni for de ansatte.
 
Arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester) skattlegges etter en sjablongmetode som er gunstig sammenlignet med annen beskatning av lønn. Grunnvilkåret for å bli beskattet etter sjablongmetoden er at det kan påvises at arbeidstakeren har et ?tjenstlig behov? for mobiltelefon. Har han ikke det, skal det skje en skattlegging basert på markedsverdi av det han mottar. Arbeidstakeren kan unngå beskatning dersom han legger igjen telefon på kontoret utenom arbeidstid og dette kan dokumenteres med en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Etter det gamle regelverket ble en skattlagt for en fordel på kr 4 000 dersom arbeidsgiver dekket utgifter til mobiltelefon. Dekket arbeidsgiver i tillegg flere elektroniske kommunikasjonstjenester, økte den skattepliktige fordelen til kr 6 000. Fordel ble kun beregnet på dekning av kostnader utover kr 1 000 og i tillegg kom egenbetaling til fradrag. Dette innebar at dersom arbeidsgiver kun dekket kostnader opp til for eksempel kr 10 000 i løpet av ett år og en selv betalte det overskytende, så ville denne innbetalingen komme til fradrag i den skattepliktige fordelen. 

Etter de nye reglene er skattepliktig fordel satt til kr 4 392 i løpet av ett inntektsår, uavhengig av hvor mange EKOM - tjenester arbeidsgiver dekker. Imidlertid forsvinner bunnfradraget på kr 1 000 og det skal heller ikke gis fradrag for egenbetaling. 

Hvilken betydning får så dette?

Dersom du kun har dekket mobiltelefon fra arbeidsgiver er dette en skatteskjerpelse. Ikke bare øker skattepliktig fordel med kr 392 men bunnfradraget på kr 1 000 forsvinner også. Dette innebærer eksempelvis at en årlig telefonutgift på kr 5 000 før ble skattlagt med kr 4 000, nå blir skattlagt med kr 4 392. Og jo lavere utgifter en har på telefonibruken, desto høyere vil forskjellen bli. 

I tillegg fjernes fradrag for egenbetaling. Mange arbeidsgivere har retningslinjer om at kostnader til mobiltelefon for ansatte dekkes opp til et bestemt beløp, f,eks. kr 10 000. Dette innebærer at den ansatte selv må dekke kostnader utover dette. Slik dekning kom tidligere til fradrag i den skattepliktige fordelen, det vil den ikke gjøre i 2014. For arbeidstakere som da selv dekker kostnader på mer enn
kr 4 000, og som tidligere ikke ble fordelsbeskattet i det hele tatt, vil dermed endringene medføre en øket skattepliktig fordel på kr 4 392.

Dekker arbeidsgiver internett i tillegg til mobiltelefon er de nye reglene en skattelemping, gitt at samlet forbruk overstiger kr 5 392. Staten har imidlertid varslet at det en slik skattelemping ikke kommer gratis. En vil skjerpe kravene til sannsynliggjøring og dokumentasjon av vilkåret ?tjenstlig behov? i de tilfeller hvor arbeidsgiver dekker mer enn en EKOM-tjeneste.

De nye reglene ble foreslått av den avgåtte regjeringen Stoltenberg og videreført av regjeringen Solberg i uendret versjon. Samlet sett er nok de nye reglene enklere å praktisere enn de gamle og dette er i tråd med regjeringens, og i og for seg opposisjonens, ønsker om et enklere Norge. Samtidig er det en skatteskjerpelse i mange tilfeller, og det er nok enklere å svelge for den forrige regjeringen enn den nye.